Historie fra virkeligheten
Jeg skulle en gang ha tak i en HR-ansvarlig i en organisasjon. Jeg ringte, og
sentralbordet fortalte at hun var i møte, og at jeg kunne ringe tilbake senere. I stedet
for å legge på begynte jeg å prate med hun på sentralbordet, og høre litt om
organisasjonen som helhet. I løpet av noen få minutter fikk jeg vite om et høyt
sykefravær, en omorganisering som ikke gikk bra for tre år siden, en ny organisering på
vei inn, og at hun opplevde HR-lederen som autoritær.
Dette er informasjon som ikke er hemmelig, men som gjerne deles først når det finnes en
viss tillit. Det er den typen ting som sies over lunsjbordet mellom to kollegaer, og som
godt kunne vært sagt til lederen, men som ofte selvsensureres. Enten fordi det ikke
passer der og da, fordi det ikke er skapt rom for den typen informasjon, eller fordi man
ikke vil bry noen med det.
Etter denne erfaringen så jeg en mulighet. En organisasjon kan bruke ressursene den
allerede har, de ansatte, på en bedre måte for å finne løsninger på utfordringene den
står i nå. I stedet for å høre på en konsulent utenfra som skal fortelle hvordan ting bør
gjøres, kan man lytte til de ansatte innenfra. Folk sitter ofte på noe verdifullt, også
om problemstillinger som ligger utenfor deres eget stillingsområde.